Sekstetten Sliteneliten tok bygd og by med storm med sitt nå utsolgte selvtitulerte debutalbum i 2021. Nå er bandet tilbake med oppfølgeren, Me kan'kje sei nei te da som e bedre.
Sliteneliten bryter alle regler for hvordan et band skal låte i 2023 – og godt er det. Bandets vågale sjangerblanding og dyrking av annerledesheten har gitt dem et unikt, melodiøst og originalt sound. Er det viser? Er det pop eller pønk eller noe midt imellom? Det låter i alle fall utrolig bra! Fyrrige feleriff får følge av grumsete gitar, brumlende bass, pirrende piano, fengende fløyte og verdens vakreste vokal på vossamål.
Albumet er som et musikalsk 1. mai-tog, med paroler som «nei til gruvedumping i fjordene» og «ja til sekstimers arbeidsdag». Men selv om Me kan'kje sei nei te da som e bedre er et politisk album, byr Slitenelitens tekstunivers på mye mer enn proklamatoriske kampsanger. Her finnes også genuine skildringer av eksistensiell angst, tro og tvil.
Få norske band har den samme evnen til å ta pulsen på sin egen samtid og skildre hvordan det er å skulle greie seg som ung voksen i krisenes tidsalder. Me kanskje sei nei te da som e bedre leverer raffinert rockepoesi som kommer til å stå igjen som noe helt unikt i norsk musikkhistorie.
«Kompet er insisterende skranglete samspilt, med en flerstemt vokal som låter som et utropstegn.»
– Klassekampen
«Sliteneliten lagar energisk og tydeleg protestmusikk for vår tid.»
– Dag og Tid
«Blant de 14 sangene finner man både sanger som vekker et akutt behov etter å finne nærmeste dansegulv, og de som man nyter fra gyngestolen.»
– Universitas
«Det hele kjennes ektefølt, og utrolig forfriskende. Sliteneliten presenterer noe rått og ujålete. Med andre ord – noe Norge trenger i 2023.»
– Studvest
«Ferdig innpakka 8. mars- og 1.mai-songar til sals! Det kjem ikkje til brot i forhandlingane. Sliteneliten si nye skive med fjorten spor innfrir.»
– Musikkavisen Puls
«Advarsel: setter seg på hjernen.»
– Radio Nova
It Is Right to Rebel er et spennende og tankevekkende dobbeltalbum av amerikanske Mat Callahan og sveitsiske Yvonne Moore og deres venner. Dobbeltalbumet består av 15 spor, rotfestet i folkrock, og tar opp i seg elementer fra roots, blues, gospel og folkemusikk. Tekstene kretser rundt opprør og kampen for en bedre verden, og omhandler saker som zapatist-opprøret i Chiapas, politiske fanger, krig, rasisme og miljøspørsmål.
Skarp satire avløses av sjelfull poesi og skaper til sammen et mangfoldig og engasjerende uttrykk man som lytter vanskelig forblir uberørt av. It Is Right to Rebel er et musikalsk kamprop, en feiring av de sosiale bevegelsene, og et håndslag til alle som forstår at verden trenger radikale endringer. Dobbeltalbumet kommer i et flott gatefold cover med artwork av Josh MacPhee, grafisk designer og forfatter av The Encyclopedia of Political Record Labels. Inkluderer en 12 siders insert med tekster og liner notes.
It Is Right to Rebel er et album det har tatt tid å lage. Låtene er skrevet over en periode på femten år, en periode med turbulent utvikling i økonomien, for klimaet og i politikken. Dobbeltalbumet reflekterer denne utviklingen, og handler om hvordan kapitalismen heller vil se verden gå til grunne enn å gå til grunne selv.
Låtmaterialet bringer til torgs historiefortelling på et høyt nivå, for eksempel i sangen Free Leonard Peltier – om den amerikanske urfolksaktivisten Leonard Peltier som har tilbragt mer enn 40 år i fengsel for en forbrytelse han ikke har begått, 99 Books (George Jackson) – om borgerrettighetsaktivisten George Jackson, som ble drept under et fluktforsøk fra San Quentin-fengselet i 1971, The War Against Forgetting – om de mexikanske zapatistene og deres kampanje mot utelatelsen av urfolk i historieskrivingen, High John the Conqueror Root – om den mytolgiske figuren i amerikansk folklore med samme navn og Pick Your Poison – om sammenhengen mellom terrorangrepet 11. september, irakisk olje og afghansk heroin.
Slitenelitens selvtitulerte debutalbum består av 14 spor med stor spennvidde - fra grandiose powerballader til lettbeint viserock. Det gjennomgående kjennetegnet på plata er fengende melodier, kompromissløst budskap og lekne komposisjoner med høyt allsangpotensiale.
Alt fra slitsomme runkegutter til såkalt «bærekraftige» kapitalister som Gunnhild Stordalen får passet sitt behørig påskrevet i Slitenelitens nidviser. Det røde flagget veives ivrig uten blygsel, og i en søken etter hvor de skal rette langfingeren sin skrangler de seg videre og synger ut på Vossamål mot prestasjonsjag, ubrukelige politikere, rikfolk og annet pakk.
«Viser blir sjelden bedre enn når de blir fremført på vossamål av den feministiske folk-sekstetten Sliteneliten. Et band som gjør politiske tekster på en unik måte som vi sårt trenger i vår noe dystopiske samtid.»
– Henrik Engø Lesjø, radiOrakel
«Dette bandet kan kunsten å ta pulsen på den politiske samtida så vel som den eksistensielle angsten i å være ung voksen.»
– S. Chika Egbeocha, Radio Nova
«Jeg vil ha mer sint tverrfløyte og i hvert fall enda mer jævelskap om jævelskapen.»
– Ellisiv Sunde Myhre, Universitas
Det er ingenting vanskelig med Ohnesorgs andrealbum. Det er selvsikkert band som to år etter debuten returnerer med ti nye spor, hvorav sju er tolkninger av protestsanger fra ulike deler av verden og tre er deres egne komposisjoner. Albumet byr på mer av det lavmælte og melodiske uttrykket Ohnesorg er kjent for, men også lystige sleivspark og ektefølt kampglød. Rudolf Terland Bjørnerems akustiske gitar, Jenny Berger Myhres lekne klarinett, Martin Ulvin Svendsens ukonvensjonelle perkusjon og Elida Høegs klokkerene vokal, skaper til sammen et lydbilde som i sin originalitet skiller seg fra det meste annet som rører seg i norsk musikk.
Den røde tråden på albumet er, som tittelen indikerer, retten til byen. Byens maktforhold påvirker alt fra hvordan vi bor til hva vi føler og hva vi kan forestille oss. De ti låtene beskriver store og små kamper for eierskap og tilhørighet. Retten til byen er et sårt, ærlig og brennaktuelt manifest – og en vakker kjærlighetserklæring til prosessene som oppstår når folk samler seg for å skape ei framtid til det beste for fellesskapet.
Rudolf William Nilsen (født 28. februar 1901 i Kristiania, død 23. april 1929 i Paris) er en av våre viktigste og mest avholdte arbeiderdiktere. Til tross for at han døde bare 28 år gammel rakk han å gi ut diktsamlingene På stengrunn (1925) og På gjensyn (1926). Den tredje samlingen Hverdagen (1929) ble utgitt etter forfatterens død.
I 1973 gikk seks norske musikere sammen om albumet På stengrunn - 16 sanger av Rudolf Nilsen. Plata ble en umiddelbar klassiker og står igjen som et referanseverk i den norske politiske visetradisjonen. Mange har i årevis lengtet etter en oppfølger, og vi er begeistret over å kunne annonsere albumet På gjensyn med 17 helt nye sanger til tekster av Rudolf Nilsen.
På gjensyn introduserer nye sider ved Rudolf Nilsen: kosmopolitten, teknologi-optimisten, satirikeren, dagdrømmeren og romantikeren. I tillegg til de røde kampdiktene og skildringene av arbeiderklassens kår var Rudolf Nilsen også en av de første store urbane dikterne i norsk litteratur. Skildringene av livet og menneskene på Oslos østkant og kjærligheten til selve byen er et gjengangstema i hans diktning.
Jon Arne Corell, Kari Svendsen, Lars Klevstrand, Carl Morten Iversen, Steinar Ofsdal har på den nye plata fått selskap av den prisbelønte visesangeren Pål Moddi Knutsen.
«Nær hundre år gamle dikt får fornyet glans på et album med et hjerte som banker for Oslo.»
– Aftenposten: Flott gjensyn med Rudolf Nilsen
«Her har noen av våre aller flotteste visesangere, med suveren assistanse fra bassist Carl Morten Iversen og fløytist og cellist Steinar Ofsdal, nok en gang løfta fram et nytt kapittel av Nilsens univers.»
– Nettavisen: Anmeldelse: På stengrunn: På gjensyn - 17 nye sanger av Rudolf Nilsen
«På gjensyn er en verdig oppfølger til klassikeren På stengrunn. Det er et historisk sus over de nye tonesettingene av Rudolf Nilsens dikt.»
– Dagsavisen: Gjenhør med Rudolf Nilsen
«Tekstene er preget av en tydelig klassebevissthet, og flere av dem har en sterk satirisk brodd.»
– Klassekampen: Tonsetter Rudolf Nilsen på ny
«Under arbeidet med På Gjensyn har man lagt vekt på å forene et umiskjennelig visepreg med et mer moderne, tidsmessig lydbilde.»
– Viser.no: Et snarlig gjenhør med Rudolf Nilsens poesi
Folkehelsa er et Oslo-basert band som befinner seg i krysningspunktet mellom rock, punk og vise, ispedd elementer av folkemusikk. Den litt uvanlige kombinasjonen av fele, synth og bass skaper et helt spesielt uttrykk som både sparker hardt fra seg og samtidig nikker til tradisjonell norsk folkemusikk. Albumet Evig OK er et friskt pust, et knyttneveslag og en varm omfavnelse på en og samme tid. Det forteller om vår tids hodeløse individualisme, leverer harde fakta om tekstilindustriens umenneskelighet, og setter fingeren på den melankolien som pulserer i enhver storby.
«Denne kvartetten har tenner, og er ikke redde for å bite fra seg, enten temaet er klimakamp eller tekstilindustri. Det er politisk, det er fengende og det er brutalt ærlig.»
«Jeg har ikke hørt noe særlig lignende som denne låta fra Folkehelsa. Det lyder tøft, det lyder originalt, det driver som bare det.»
– Deichmans musikkblogg om singelen Harde Fakta.
«Det er deilig trøkk i sangen, og med stødig tekst og melodi lykkes den virkelig i å få opp temperaturen både i topplokket og dansefoten. Den gjør seg godt ut i de sene nattetimer, med et utrolig fengende refreng som får deg til å danse.»
– Universitas om singelen Du veit du er kvinne.
Les intervju på ballade.no: Folkehelsa knytter nevene
Sjelden har vel uttrykket «den vanskelige andreplata» vært mer treffende. Mer enn 40 år har gått siden den Horten-baserte visegruppa Frosk ga ut det legendariske albumet Kråker i lufta på det like legendariske plateselskapet MAI. Nå har det som begynte med noen forsiktige gjenforeningskonserter resultert i et nytt album. På Homo Erectus står småbyen i sentrum for de store spørsmålene. Det sosiale engasjementet er fortsatt tydelig til stede hos tekstforfatter Alf Henriksen, men han har også funnet plass til lun humor, sår kjærlighet og tilbakelent sommerlykke. Homo Erectus er historien om Yamar og Ghada som legger ut på flukt fra tønnebombene i en liten gummibåt. Det er historien om havnearbeideren som nekter å ta regninga for kapitalens krise. Og det er historien om Horten, som tross alt er en dritfin by å bo i.
Låtskriverduoen Alf Henriksen og Tom Reksjø har begge passert 70 år. De har fått forsterkninger fra de yngre jazzmusikerne Marius Reksjø på bass og Andreas Bye på trommer, som har gitt plata et forfriskende lekent sound. Med seg har de også Norges ukronede feledronning, Hege Rimestad, som spiller fletta av de fleste. Homo Erectus er både trist og munter på samme tid, slik livet ofte kan være. Den byr på både godlynte sommerballader, seig blues, ujålete poesi og energisk viserock. Plata er et moderne og variert visealbum med stort allsangpotensiale, som vil begeistre både gamle og nye lyttere.
«Denne skiva fortjener å bli svært godt kjent!» – Per Christensen, Gjengangeren.
Les intervju på frifagbevegelse.no: Havnearbeider Alf Henriksen er ute med plate – 42 år etter forrige album
Ohnesorgs debutalbum Sanger for rastløse inneholder tolkninger av alt fra kampsanger fra den spanske borgerkrigen, via tonesatte dikt av Jens Bjørneboe, til amerikansk riot grrrl punk – det hele pakket inn i Ohnesorgs særegne, lavmælte og melodiske lydbilde. Plata løftes ytterligere av fire av gruppas egne låter. Rudolf Terland Bjørnerem og Jenny Berger Myhres lydhøre gitar- og klarinett-arrangementer, Martin Ulvins suggererende perkusjon på kalabash, samt Elida Høegs jordnære og utilgjorte vokal, har gjort Sanger for rastløse til en fargerik forundringspakke av et album.
Cover art av Esben Slaatrem Titland.
«Med sang, klarinett, akustisk gitar, og perkusjon, har de funnet seg godt til rette i et lydbilde som passer like fint til en flaske rødvin en sen og regntung høstkveld, som det vil kle en solfylt dag nede på svaberget. Det er utilsminka og veldig jordnært, det vi får servert her, og det er tidvis veldig vakkert.» – The Wilhelmsens
Les intervju i Dagsavisen: Gir arbeidersanger nytt liv
