Plateselskapet No. 13

Daniel Viglietti er død

Den uruguyanske visesangeren Daniel Viglietti er død 78 år gammel. Viglietti var en av de mest høylytte motstanderne av det uruguyanske militærdiktaturet på 1970- og 80-tallet.

Daniel Viglietti ble født inn i en musikalsk familie, med en mor som var klassisk pianist og en far som var klassisk gitarist. Selv fikk han en framtredende rolle i Nueva Canción-bevegelsen, som både ble en ny musikksjanger og en politisk bevegelse. Viglietti sang ut mot fascisme, militærdiktatur og undertrykkelse av fattigfolk – den rådende situasjonen i store deler av Latin-Amerika.

I 1970 var han med å stifte plateselskapet Ayuí/Tacuabé som utga og formidlet uruguyansk folkemusikk, og som var viktig for Nueva Canción-bevegelsen. I 1972 ble han fengslet etter at de uruguyanske myndighetene forsøkte å slå ned på venstresiden og dens stemmer. Opp mot 80.000 uruguayanere ble fengslet mellom 1968 og 1984. Forsiktige anslag sier at rundt 10.000 ble torturert. En internasjonal kampanje støttet blant annet av den den argentinske forfatteren Julio Cortázar, den franske filosofen Jean-Paul Sartre og den amerikanske visesangeren Pete Seeger sørget imidlertid for at Viglietti ble løslatt. Etter løslatelsen levde han i eksil, først i Argentina og siden i Frankrike fram til militærdiktaturets fall i 1984.

I 1981 kom Viglietti til Norge for å lage et tv-program sammen med visesanger Lars Klevstrand. Det ble starten på et vennskap som skulle vare livet ut. De to turnerte sammen ved flere anledninger.

Daniel Viglietti ble et viktig symbol for kampen for demokrati, ikke bare i Uruguay, men på hele det latin-amerikanske kontinentet. I senere år drev han solidaritetsarbeid for De jordløses bevegelse i Brasil og for urbefolkningen i Mexico. Han vil bli husket som en av Latin-Amerikas store stemmer, og hans sanger vil leve videre og inspirere nye generasjoner til å stå opp mot urettferdighet og undertrykkelse.

Les Lars Klevstrands minneord hos viser.no

Se innslag med Klevstrand og Viglietti hos NRK TV

Hør Ohnesorgs norske versjon av Vigliettis A Desalambrar